hits

juni 2016

Bloggere vs. anmeldere 1-0?

Både boken og fotografen av dette bildet, Ida Wulff, er tydeligvis til irritasjon for mange.

Det hjelper tydeligvis ikke at blogger Linnéa Myhre sitter på innbytterbenken til de dårlige taperne.

Boken «Calendar Girl» fra Cappelen Damm har nådd topplasseringen på den norske bokbransjens bestselgerliste etter bare to uker i hyllene, skrev Dagbladet 13. juni.

Jeg er ikke i målgruppen for boken, men som så mye annet som topper listene er det ikke en kandidat noen har dratt frem som en kandidat til noen av de tunge litteraturprisene om man skal tolke inntrykket. Men hva gjør det for folk flest?

Det er veldig mye som er bra underholdning uten at kultureliten har satt sitt godkjentstempel på det. Noen leser en lett bok, andre ser en fotballkamp. Ingen skade skjedd i noen av tilfellene.

Forlaget betalte nærmere 5 millioner for rettighetene i Norge. Vi må jo anta at de forventer å tjene penger på de til tross for at prisen er 20-30 ganger høyere enn normalt, ifølge forlaget.

For de som lever av dette, som Torgrim Eggen, er dette selvsagt et tema å gå inn i. Og han tok allerede i mai debatten rundt pengebruken til forlagene.

-  Bransjen har momsfritak og nyter godt av en statlig innkjøpsordning. Politisk sett må de finne seg i å bli holdt øye med, skrev Eggen i en e-post til Dagbladet.

Nylig kastet også forlegger Arve Juritzen seg på debatten og omtalte det som trist at «Calendar Girl» toppet bestselgerlisten. Den delen av debatten er som forventet og interessant, men i kjølvannet av den dras også flatene boken så langt har blitt markedsført i inn i bildet. Og der sporer det av. 

I forbindelse med at Juritzen tok opp temaet, slang VG i sin sak om utspillet på informasjon om at den toppet både  den skjønnlitterære boklisten og e-boklisten - til tross for at Dagbladet ga boken terningkast 1 og VGs anmelder landet på terningkast to. Populære rosabloggere, derimot, som Cappelen Damm har betalt for å gi positiv omtale - simpelthen bare elsker boken, skrev avisen med en underliggende negativ tone.

Blogginnlegget fortsetter under bildet

- Norges største forlag har bestemt at vi skal lese drittbøker i sommer. Så da gjør vi det, skriver Dagbladets anmelder etter at hun ikke fikk bestemme hva vi skulle lese denne sommeren.

Dagbladets anmeldelse ligger her. Den er bak betalingsmuren. Så tanken er tilsynelatende at til tross for at boka ifølge anmelderen er ræva, så bør leserne betale for å lese Dagbladets slakt. Det er mulig ingen tok seg bryet med det, og derfor kjøpte boka likevel.

«Heldigvis», så fikk anmelderen slippe til en gang til med en kommentar og i ånden til internett er den tilgjengelig for alle å lese.

-    At både jeg og VGs anmelder har slaktet boka, spiller liten rolle når Ida Wulff og Pilotfrue synes den er bra, skriver Marie Kleve.

Videre skriver hun: Hvis bloggerne først skal betales for å lese, hvorfor ikke betale dem for å lese noe bra?

Anmelderen burde kanskje i større grad prøvd å forsvare sin egen plass i næringskjeden fremfor å sutre over bloggerne for å få oppmerksomhet. Den gamle gode sinnabloggeren Linnéa Myhre har også begynt å blogge igjen. Hun er ikke så morsom som før, men har gjort en del innlegg med fine hersketeknikker mot andre bloggere i det siste. Saken med «Calendar Girl» har også fått spalteplass hos henne, uten at det blir så mye mer enn sutring og sitering hos Dagbladet som mener at bloggere som er enige med de i saken er bra greier.

Det er her jeg mister tråden. 

Det er ikke noe nytt at forlagene bruker penger på å markedsføre bøker. Så hele debatten blir litt pussig. Om de hadde brukt pengene på fysiske aviser, TV og radio slik de tradisjonelt har gjort, hadde det da vært greit? Bare man unngår blogg som har så stor effekt? Sponset innhold er ikke et nytt format, enten man tenker digitale eller tradisjonelle flater.

Bortsett fra at den eksponerer en del flater som åpenbart har mistet sin kraft, ser jeg ikke argumentene i diskusjonen.

Forlaget har kjøpt omtale av boken via en håndfull bloggere som har en avtale med oss i Mediehuset Nettavisen. Så vi har en rolle i saken. Innlegget til Ida Wulff som flere har dratt frem ser du her.

For meg blir det litt som i barnehagen når argumentene nesten ender som dette «Boka di er ikke godkjent av oss, og du hadde aldri kommet på topplista om du ikke hadde brukt bloggere!». Karpe Diem hadde i vinter videopremiere på musikkvideoen «Hus/hotell/slott brenner» på bloggen til Sophie Elise. Den ble delt nesten 5000 ganger derfra. Burde Sophie Elise spurt anmelderne om dette var bra nok før hun spredde det til 100 000 lyttere i målgruppen med et tastetrykk?

Om noen bloggere har følt seg litt uglesett i denne debatten så oppfordrer jeg dere til det motsatte i dette tilfellet og ta helg med god samvittighet. Dette er det beste komplementet dere kan få.

Uten at det er mitt bord, så mener jeg at dere som har kjøpt boka og har tenkt å lese den på bussen også kan gjøre det uten skam. Utrolig mange andre har lest den allerede tydeligvis, og de færreste har fått med seg at Dagbladet ikke liker den. Så det går nok helt fint. Etterpå kan dere sette den i hylla ved siden av Aune Sands «Jordbærmus».
 

Få en mail når jeg publiserer noe nytt